Weekly News

Utvikler neste generasjon digitale helsetjenester

Norge står foran en dramatisk endring av befolkningens aldersprofil og antall eldre vil doble seg de neste 20 årene.

For å møte forventningene fra stadig mer teknologibevisst pasienter og pleietrengende jobber nå Telenor med morgendagens digitale helsetjenester.
– Det aller viktigste for oss er å være kompromissløse i arbeidet med å skaffe innsikt fra brukere og helsepersonell for å identifisere behov og forbedringsmuligheter. Vi gjør ingen utvikling uten at det er i tett samarbeid med helsepersonell i sykehus og kommuner, samt pasienter og pårørende, sier Lars Bakken, leder for e-helse i Telenor Norge.

Selskapet har i samarbeid med Grue kommune utviklet appen Tryggi for pårørende av eldre eller andre med digital trygghetsalarm. Appen gjør det mulig for pårørende å kontrollere at alarmen er tilkoblet og fungerer, samtidig som pårørende mottar varsling om alarmen utløses.
– Alle valg vi tok i utviklingen av denne tjenesten - fra å teste våre første hypoteser på brukerbehov til å realisere detaljene i løsningen - ble drevet av innsikt fra brukere. Vi så blant annet at noen av våre antagelser om behov ikke stemte med virkeligheten, sier han.

Bakken mener tverrfaglig kompetanse på brukerdrevet innovasjon og tjenestedesign er en forutsetning for gode løsninger.
– For Telenor er det essensielt å samarbeide med teknologiselskaper og leverandører av helsetjenester som har løsninger på ulike behov, sier han. Ingen aktør er i stand til å utvikle neste generasjon helsetjenester alene.

Bakken mener at digitaliseringen av helsesektoren er en stor og viktig samfunnsoppgave.
– Det finnes mange ulike løsninger og systemer på tvers av landets 65 sykehus, fastlegekontor og over 400 kommuner. Eksempelvis er bare 25.000 av landets rundt 80.000 trygghetsalarmer for hjemmeboende digitalisert. Det er en positiv trend at kommuner går sammen om felles anskaffelser. Telenor leverer velferdsteknologi-løsninger for hjemmeboende i 150 kommuner. Nylig valgte flere Agder-kommuner å gå sammen om anskaffelse av velferdsteknologiske løsninger. Med et slikt grunnlag kan hele regionen være i front på å integrere fremtidens helse- og velferdstjenester, sier han.

Bakken mener den største fordelen for sykehus og andre helsetilbydere er at det frigjøres tid til mer pasientrettet arbeid.
– Leger på sykehus bruker 40 prosent av tiden til pasientbehandling. Det må dyrkes frem digitale løsninger som frigjør leger og sykepleiere fra repetitivt administrativt arbeid og gir mer tid til pasientbehandling, sier han.

Naeem Zahid jobber som forretningsutvikler i Telenors e-helseprogram. Han er lege og har jobbet mange år som kirurg på Ahus. Naeem forteller at på en vakt på sykehuset gikk han typisk 20.000 skritt, tilsvarende 3 timer med gange. Selv om dette var god mosjon, var ikke dette noe han var utdannet til og det kom i liten grad pasientene til gode.
– Det var veldig mye gåing fram og tilbake mellom pasienter på sengepost og skrivestuer, hvor jeg måtte logge meg på stasjonære PCer, for hver eneste oppgave, forteller Zahid.

Han er ikke i tvil om at tiden til pasientrettet arbeid ville økt vesentlig dersom han hadde sine arbeidsverktøy på en mobiltelefon. Beslutningsstøtte i lommen, å kunne snakke tekst rett inn i journalen, varsler på blodprøver og røntgensvar og tilgang til pasientjournaler når man er i farten eller på sengepost er noe alle sykehusansatte ønsker seg.

Innen kommunal helse og omsorg utgjør digital velferdsteknologi et fundament for at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig, noe som vil utsette behovet for institusjonsplass.
– Så langt har kommunene i hovedsak innført velferdsteknologi som alarmer og sensorer for trygghet for hjemmeboende. Velferdsteknologi for oppfølging av kronisk syke, som kols og hjertefeil, med avstandsmålinger og oppfølging fra et responssenter har potensial for betydelige gevinster fremover, sier Bakken.

Resultatene fra sentrumsbydelene i Oslo kommunes prosjekt «Velferdsteknologi i sentrum» dokumenterer gode resultater og gevinster med løsningen. Polikliniske konsultasjoner gikk ned med 34 prosent og antall liggedøgn på sykehuset ble redusert med 33 % etter at teknologien ble tatt i bruk. Løsningene ga også betydelig nedgang i bruk av hjemmesykepleietjenesten.
– Vi vet at digital velferdsteknologi, som trygghetsalarmer, sensorer, løsninger for medisineringsstøtte, GPS og digitalt tilsyn gir økt trygghet, frihet, og selvstendighet for hjemmeboende og pårørende. Mange av brukerne med kroniske lidelser som deltok i prosjektet opplevde også redusert stressnivå og økt mestring med digitale verktøy, sier han.

Bakken forteller at dagens pasienter er vant til å bruke digitale tjenester i hverdagen.
– Nærmere tre av fire nordmenn over 60 år er i dag på Facebook og forventer å kunne ta i bruk verktøyene de bruker ellers i samfunnet. Pasienter forventer å kunne kommunisere med lege eller sykepleier med SMS eller e-post, eller å kunne endre en timeavtale på mobilen uten å sitte i telefonkø, sier han.
– Morgendagens helse-sensorer vil være integrert i armbånd, klokker, mobiltelefoner og vil gi oss enkel tilgang på svært mye informasjon om egen helse. Vi må være bevisste på at denne utviklingen ikke fører til overdiagnostisering og at ressursene i helsesektoren brukes på de som trenger helsehjelp mest. Om vi i dag investerer riktig i digitaliseringen av helsesektoren, vil Norge også i fremtiden kunne tilby en av verdens beste helsetjenester, avslutter Bakken.

Share this article

Journalist

Ole Peter Galaasen

Related articles