Weekly News

Klimaavtalen i Paris er en gamechanger

Klimaavtalen i Paris er en gamechanger, og konsekvensene kan bli voldsomt positive for miljøet. Men det vil ta tid.

“Vi ser bare positive konsekvenser av denne avtalen.”

På FNs klimatoppmøte i Paris i januar ble 173 land enige om en avtale om kutt i CO2-utslipp som skal begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader. Avtalen ble undertegnet av verdenslederne i New York 22. april og har blitt hyllet som et stort gjennombrudd i det internasjonalt forpliktende arbeidet med å redusere verdens utslipp av CO2-gasser.

– Dette er større enn noen tidligere avtaler og det er grunn til å være positiv. Men det vil ta tid å få hele verden til å trekke i samme retning. Derfor er det viktig at vi er utålmodige både som samfunn og som borgere. Og når effekten først kommer, så vil den bli enorm. Det sier avtroppende direktør for sikkerhet, miljø og innovasjon i Norges rederiforbund, Hanna Lee Behrens. Hun var selv tilstede i Paris under de historiske forhandlingene og selv om verken luftfarten eller skipsfarten er med i selve avtaleteksten, er Behrens klar på at alle må bidra inn i arbeidet med utslippsreduksjonene.

– Skipsfarten skal definitivt gjøre sitt. At skipsfarten er holdt utenfor avtalen, betyr ikke at den ikke vil bli ytterligere regulert i fremtiden. FN har et eget organ – FNs maritime organisasjon IMO – som er etablert for å blant annet regulere skipsfartens miljø- og klimagassutslipp. IMO har lang erfaring og kompetanse i å regulere skipsfarten, dette er viktig også når det gjelder å regulere skipsfartens utslipp.

Behrens er overbevist om at avtalen kommer til å få gjennomgripende innvirkning på utslippene i bransjen.

– Vår opplevelse er at det allerede har skjedd mye knyttet til holdninger, tanker, kunnskap i bransjen. Det er et stort engasjement i næringen som har signalisert til IMO at den ønsker ytterligere reguleringer, sier hun.

– IMOs miljøkomite besluttet nylig å etablere et system for monitorering og rapportering av utslipp. I tillegg ble det enighet om å etablere en helhetlig strategi for å redusere utslippene fra internasjonal skipsfart ytterligere. Man skal huske på at skipsfarten kun står for 2,2 % av de totale CO2 utslippene – men den transporterer hele 90 prosent av godset på verdensbasis. Vi er altså mer effektiv enn noe annet transportmiddel og derfor er det viktig å få mer gods over fra land til sjø. Der alene har du oppnådd en stor reduksjon av CO2, forklarer Behrens.

– Når det gjelder ferger og skip i linjefart, er el-motorer en høyst aktuell løsning fordi fartøy på korte og regulære strekk enkelt kan lades regelmessig. LNG (naturgass) er også en fin brobygger til fornybare energikilder.

– Nærskipsfartsflåten er relativt gammel og kan bli enda mer effektiv gjennom for eksempel nye skrogdesign, mer optimal lasteprofil og alternativ drivstoff. Her kan man se på hybridvarianter for drivstoff– kombinasjoner mellom diesel, batteri og LNG.

Behrens nevner Enova – regjeringens klimavirkemiddel-apparat – som har et eget program for sjøtransport som er veldig spennende og som det er viktig at man sikrer tilstrekkelig finansiering av.

– Norge kan gå foran med eksempelets makt og sørge for at klimavennlig skipsfart kan bli en viktig kilde for nye og grønne arbeidsplasser landet rundt, avslutter Behrens.

Også hos NHO er holdningen til avtalen svært positiv.

– Vi ser bare positive konsekvenser av denne avtalen, forklarer Erling Sæther, direktør for næringspolitikk i NHO logistikk og transport. Foreningen han representerer omtaler han som kollektiv godstransport hvor mange kunder går sammen om å frakte gods i båt, fly, på bane eller på vei.

– Viktige tiltak blir å sørge for fullere enheter, få mer gods over på båt og tog , samt nye typer motorer. Får vi til det, har vi greid å redusere ca. 15 % av utslippsreduksjonene vi skal oppnå, sier Sæther.

Det betyr at det er mange andre tiltak som også må på plass om de skal nå sitt meget ambisiøse mål om å være fossilfrie innen 2030.

– Det er et meget ambisiøst mål, men det er mulig å oppnå. Løsningene vi snakker om utover det som er nevnt, handler om å endre drivstoff og fremdriftsmotorer. Her er stikkordene elmotorer, hydrogen, gass og biodiesel kombinert med såkalte Euro 6-motorer. For Sæther er klar på en ting: Det er ikke en enkelt teknologi som skal løse utslippsproblemene, men kombinasjonene av flere.

– Og man kan allerede i dag redusere utslippene med 80 %, for teknologien finnes allerede. Utfordringen er å sikre tilgang på nok bærekraftig biomasse. Det handler om tilgang på drivstoffet der man trenger det. Stikkordet her er infrastruktur. Vi trenger altså et nett av nye energistasjoner over hele landet, mener Sæther.

At biomasse er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, er Sæther overbevist om.

– Det finnes enormt mye biomasse uten at det går på bekostning av mat og dyrkbar jord. Men vi trenger hjelp fra myndighetene til å få på plass infrastrukturen. Her mener Sæther i likhet med Behrens at man må få på plass et «Næringslivets CO2-fond» etter samme oppskrift som det vellykkede NOX-fondet.

– I korte trekk ønsker vi at det skal opprettes et instrument der CO2-avgiften på 1,12 kr pr liter drivstoff, skal settes inn i et fond hvor avgiften er øremerket opprettelse av klimanøytrale energistasjoner. Hvis alt går etter planen, vil fondet være operativt i 2018 og såkalt kritisk masse vil være oppnådd etter 10 år. Hvis vi får til det, vil vi være svært nær målet om å være fossilfri innen år 2030, avslutter Sæther.

Fakta

Dette er klimaavtalen:

• Avtalen skal gjelde fra år 2020

• Alle 173 land som har undertegnet, har forpliktet seg til utslippsreduksjoner

• En gang mellom 2050 og 2100 skal vi væreklimanøytrale

• Det skal ikke bli mer enn 2 grader varmere – helst ikke mer enn 1,5 grader

Share this article

Journalist

Yngve Johnson

Related articles